Carl Nielsen Piano Music - Christian Eggen

Carl Nielsen hadde en original forståelse av hva musikk kan være. Det har med retorikk å gjøre, hvordan musikken snakker. Hvordan å sette musikalske utsagn i bevegelse, skape dynamikk, motsetninger, iscenesette musikalske situasjoner med ulike karakterer. Når du leser memoarene blir du slått av hans øye for situasjoner, hvordan han fester seg ved dynamikken i en dagligdags hendelse, hvordan han oppfatter det som samspill mellom ulike energier. Det var slik han opplevde musikk også, og det er slike modeller han bruker når han setter musikken i spill. For Nielsen var dette essensen av liv. Dette er hans originale bidrag til musikkhistorien.

Nielsen er en anakronisme, og det i seg selv gjør musikken interessant. Det gamle tonespråket får tåle belastningen av moderne strukturer, rabiate fraser skal tøyles innenfor harmoniske eller andre rammer som kan være for små. Det er et hav av momenter her som lader musikken fra alle kanter. Å kategorisere vil ikke hjelpe oss, dessuten ville Nielsen blitt rasende. Hadde han sverget til en bestemt estetikk kunne vi kanskje sagt noe fornuftig. Men han unnslipper hele tiden fordi han selv er på leting. Han er en sporhund som snuser etter musikalske muligheter. Han hadde heller ingen metode når han komponerte. Han begynte på begynnelsen og følte seg fram. "Ja, vi vet jo ikke hvor vi ender," pleide han å si.

Men alt er vel aktuelt, til alle tider? Det eneste som ikke er aktuelt er det du vet fra før. Kunstens aktualitet handler om hvilket rom og hvilken sammenheng den presenteres i, og dermed hvilken forutsetning vi har til å ta imot. Fordi Nielsens musikk er så personlig har den veldig mange originale trekk som vil glede nye lyttere. Ikke minst hans evne til å overraske er verdifull i dag, hvor det er så mange opptråkkede spor. Nielsens originalitet vil alltid være der. Ingen andre har skrevet sånn musikk, og ingen kommer til å gjøre det heller. Leve Nielsen! - Christian Eggen, 2015

Jeg har et personlig sterkt forhold til nettopp denne innspillingen. Jeg husker ennå den inderligheten som Christian levde inn i flygelet. En konsentrasjon hvor den instrumentale og musikalske utviklingen fra tagning til tagning lå i Christians opplevelse av egen motorikk og fysiske kontakt med instrumentet. Som ung lydtekniker var dette en opplevelse som satt standard for videre etterlevelse i musikkproduksjon.

Denne innspillingen ble gjort direkte til DAT i 1993. Tidlig digitalteknikk hadde mange feil og svakheter. For denne remasteringen hentet vi frem den originale Sony PCM-2700 fra lager og matet den med testsignaler som dannet et "fingeravtrykk" for konverteren. Med ny teknologi fra MQA kan vi nå korrigere for unøyaktigheter i tidsdomenet, såkalte pre- og postringing i impulsrespons, introdusert i de gamle digitaliseringene. Resultatet løfter et slør fra lydbildet og gir oss en transparent og intim opplevelse.

Dette var en av de første produksjonene jeg gjorde rett ut fra lydskolen. Ekstremt enkelt og rent med to Brüel & Kjær kulemikrofoner direkte til en DAT-spiller. En Steinway D-modell hadde nylig kommet rett fra fabrikken i Hamburg til Universitetets aula i Oslo. Noen få måneder etter innspillingen ble instrumentet solgt videre til et teater og dessverre snart ødelagt av vanskjøtsel. Kanskje er det nettopp det ugjenkallelige som gjør forestillingen om dette instrumentet så spesiell, men aldri senere har jeg møtt et flygel med så stor klanglig personlighet. - Morten Lindberg, 2015

Dette albumet er det første eksemplet på en «hvite hanske»-prosess som bruker MQA-teknologi. Hvis vi spiller den gamle CD-en, er musikken der – men også alle problemene med tidlige digitale omformere: lyden er utydelig, sprø og kornete. Morten er en dyktig lydtekniker, noe man kan høre i dette tidligste verket; han er også en nøye arkivar med originalutstyret i skapet. Vi brukte spesielle signaler for å fange opp egenskapene til den digitale omformeren slik at MQA-koderen kunne fjerne «fingeravtrykket» og avsløre den originale lyden. Dette endrer ikke musikken på noen måte, det er mer som å rengjøre et gammelt maleri som hadde blitt farget med røyk. Gjort forsiktig endrer det ikke bildet, det avslører kunstnerens intensjon ved å fjerne en tilslørende film.

Ved å bruke konvensjonelle digitale omformere og prosessering har lyd blitt mer uskarpt enn vi er klar over, og på en måte som gjør den unaturlig, fjern og uten umiddelbarhet. For å overvinne dette vil moderne «remastering» ofte legge til kunstig etterklang og komprimering for å prøve å gjenopprette briljans og en følelse av rom, men det lykkes aldri. Med MQA trenger vi ikke å «lyse opp» eller «legge til» – artefaktene fjernes, og det som er igjen er den strålende, følsomme og naturlige originalen.

Med MQA er dette opptaket en total åpenbaring! Du kan tydelig høre instrumentets klangfarge, rommet, pianospillingen, Christians teknikk, og – poenget med det hele – vi går oss vill i musikken. Du vil høre en utrolig følelse av rom og klarhet i dette opptaket. Så vi synes det er veldig spennende, fordi det bringes tilbake, autentisk, gjennom linsen til det originale utstyret. – Bob Stuart, 2015

MQA er en ende-til-ende-prosess som fanger opp den originale lyden og leverer den perfekt hele veien til avspilling. Det høres best ut gjennom en MQA-dekoder som bekrefter dette studioopptaket mens du lytter, men selv uten dekoder vil du nyte noe mye finere enn den originale CD-en. Ved å bruke banebrytende vitenskapelig forskning på hvordan folk hører, fanger MQA-teknologien hele magien til en original lydopptreden i en filstørrelse som er liten nok til å strømmes eller lastes ned.

Bob snakker om dette prosjektet

Klikk her for hefte

Lytt på strømmetjenester